Noen planter har alt!

Storkongvall, Polygonatum multiflorum, kan sies å være en av disse:
– Den er vakker, med et unikt utseende
– Den er robust med herdighet på H6-H7 og stayerevne som gjør at den ikke dør ut sånn uten videre
– Den trives både i sol og skygge, og forventer ikke noe spesialbehandling
– Den er nyttig, i dette tilfellet en god matplante for humlene

Jeg vokste opp med storkongvall. Som så mange andre stauder i min barndomshage så er dette en plante med lange tradisjoner i norske hager. Med rette for kommer den først inn i hagen så dør den ikke ut, men den tar heller ikke over i bedet. Veloppdragne og lite kravstore hagegjester kan vi like!

Oppdaterert: En leser fortalte i kommentarfelt på FB at hos henne sprer den seg ivrig, såpass ivrig at hun synes den er litt uoppdragen! Så der tok jeg altså feil! Selv om den etter min erfaring holder seg i ro, så kan den tydeligvis trives godt nok til å være riktig rampete i bedet.

Hvordan dyrke storkonvall:
– Herdig: H6-H7 (les om herdighetssoner) LENKE
– Trives både i sol, halvskygge og skygge
– Blir 60-80 cm høy, dette varierer noe på alder, hvor mye vann og lys den får, og trolig litt på hybriden også.
– Alle typer jord ser ut til å være ok, jeg har sett flotte eksemplar både i leirjord og i sandjord, men den trives ikke med å stå tørt.
– Blomstrer med hvite blomster på forsommer (mai-juni)
– Kan få røde eller blå bær (mine gjør ikke det)
– Kan enkelt formeres ved å dele rotklumpene

Hvor skaffe:
Sjekk blant skyggeplantene på ditt lokale hagesenter, står den ikke der så spør! (spør alltid om du leter etter noe du ikke finner, det er ofte gull gjemt). Og gå på plantemarkeder, og spør venner med nye eller gamle hager om du kan få en bit av de. Trassige gammeldagse stauder som disse kan det stå en tue av i en glemt hage.

Giftig:
Ja, storkongvall er klasifisert som giftig og du skal ikke spise noen del av planten, hverken blader, stengel, rot eller bærene. Men jeg har ikke funnet noe som får meg til å tro at det blir mer enn ubehag og oppkast av å beite på den.

Hvor passer storkonvall:
Jeg har en tue storkonvall i den naturaliserte delen av hagen og det er en setting den passer godt i. Samtidig har jeg også sett den være pen i bed hjemme hos mine foreldre, og jeg tror nok at den kunne være flott i krukker også, om du har mange nok krukker til at den kan være “kjedelig bakgrunn” det meste av året. Den roper ikke akkurat nemlig og kan vel anses å være kjedelig når den ikke blomstrer. Men om du ønsker en arkitektonisk stilig plante med hvitgrønne beskjedne blomster så kan dette være planten for deg!

The post Storkonvall – herdig og skyggetålende humlefavoritt! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Helt utrolig, men jeg har nå prestert å blogge i over åtte år, uten å skrive om løytnantshjerte! På tide å rette på det :)

Løytnantshjerte tror jeg er en av de vanligste staudene våre, med rette. En skikkelig bestemorblomst som også finner veien inn i moderne hager. Den er vakker, den er unik, den takler både sol og halvskygge og den er herdig helt til H8.

De fleste kjenner løytnantshjerte som en rosa og hvit blomst, slik du ser på bildet øverst. Du kan også ganske lett finne i salg en som har hvite blomster og et lysere bladverk under navnet ‘Alba’. Veldig vakker. Min erfaring er at ‘Alba’ er noe mindre voksevillig enn sin rosa søster. I tillegg finnes det en rekke ulike navnsorter med røde, rosa og kremgule blomster, og med gulere bladverk. De er nok vanskelig å finne til salg her i Norge, men her er noen navnsorter: ‘Gold Heart’ og ‘Valentine’.

Hvordan dyrke løytnantshjerte:
– Trives både i sol og halvskygge, trolig kan den greie mer skygge enn halv også.
– Det naturlige habitatet er i skogbunn hvor det er løs jord og rikelig med fukt og næring, men god drenering. Den trives fint i vanlig hagejord, men tørr skrinn jord vil ikke være egnet.
– Herdig til H8 (les om herdighetssoner)
– Blomstrer mai-juni, blir ca 60-70 cm høy
– Bladene visner tidlig ned. Dersom du klipper vekk alle blader etter blomstring så skyter den nye friske blader, og du kan være så heldig å få en bonusblomstring på høsten. Om du ikke klipper ned så bør den stå sammen med andre planter som fyller ut plassen dens.
– Har litt sprøtt rotverk, men kan godt deles.

Navnet!
Det norske navnet er løytnantshjerte, som er likt svenske löjtnantshjärta og dansk løjtnantshjerte. Engelskmennene har gått for en egen variant: Bleeding Heart. Navnene kommer direkte fra blomstens fasong. Det norske navnet henspeiler visst på at det er en liten liten jomfru i dydig hvitt undertøy inne i løytnantens røde hjerte, på engelsk refererer navnet til at hjertet har bristet og blør, og det finnes flere andre små historier hvor man plukker fra hverandre blomsten og ser små symboler.

Og når jeg først snakker navn så får jeg jo nevne at blomstens vitenskaplige navn har endret seg. Det var tidligere Dicentra spectabilis, det er nå Lamprocapnos spectabilis. Relativt ny endring, så ikke så rart om dette er nytt for deg.

Jeg har ikke løytnantshjerte selv. Ikke for noen annen grunn enn at jeg ikke kan ha alt, for jeg synes absolutt den er fin. Men min mor har masse, og i dag fikk jeg en stor bukett på døren fra min snille mor. Synes de ble aldeles praktfulle i en stor gammel krukke, eller hva? :)

The post Løytnantshjerte! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Møt en av hagens flotteste blikkfang akkurat nå, og en av de mest populære blant humlene. Det siste er egentlig en ulempe for blikkfangfaktoren, mer om det etterhvert!

Hestmynte er sånn kjært barn mange navn plante. Den kalles på norsk både hestemynte og etasjeblomst. Det vitenskaplige navnet er Monarda didyma, og mange kaller planten derfor monarda. Noen kaller den også bergamott eller falsk bergamott fordi de har lignende duft og smak, men bergamott er noe helt annet, et sitrustre, så slutt med å blande den inn i navnevalget ;)

En praktfull staude er det uansett hva man kaller den. Og med spiselige blader og blomster så passer den perfekt inn i kjøkkenhagen, spesielt om du som meg har tvangstanker om at kjøkkenhagen kan være like vakker som all annen hage. Mange etasjeblomster (ikke alle) har en herlig duft og smak (som sagt bergamotaktig). Jeg bruker de mest som øyegodt i en karaffel, eller på en salat, men den kan også brukes til blant annet te.

Men, tilbake til den omsvermethet, og hvordan det er en ulempe. Faste lesere veit vel at jeg er særdeles opptatt av humlene og å tilrette legge hagen for de med mange nyttige blomster. Så, hos meg er humlene velkommen, uansett. Men. Akkurat etasjeblomsten skulle jeg ønske de holdt seg unna. For. Etasjeblomsten har laaange tynne blomster, utviklet for å holde nektaren for et begrenset utvalg dyr, og humlene er ikke en av disse, egentlig. Men humlene veit råd for slikt, de biter over innerst på blomsten, og stikker tungen inn i hullet! Smart for humla, men det betyr at blomsten etterhvert blir nokså frynsete og småvissen, så det er litt kjipt for meg.

Lyst til å lese mer om planten så finner du fakta med herdighetsangivelser osv i denne gamle bloggposten.  Det finnes ulike navnsorter, jeg veit dessverre ikke hva denne på bildene her heter.

The post Hestemynte/ etasjeblomst/ monarda appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Denne kom inn i hagen i fjor. Men jeg kan ikke huske hva den heter… Den er virkelig flott, og både jeg og svært mange av de som er innom hagen lurer fælt på hvem det er. Veit du?

Den ligner mye på moskuskattost (Malva moschata), men jeg er helt sikker på at det ikke er moskuskattost. Men det finnes jo et knippe andre arter av malva, så kanskje det er en av de, eller kanskje det er noe helt annet?

Min plante står i halvskygge, er opp til 120 høy (om den hadde vært bundet opp, rimelig floppy vekst), får mange stilker fra samme punkt. Blomstene er rosa, og blir ca 4-6 cm brede. Den har blomstret en stund, og kommer til å blomstre en stund til! (danner hele tiden nye knopper utenfor de første).

Jeg går ut i fra at hun er en staude, ettersom hun blomstret også i fjor (toårige blomstrer vanligvis ikke to år på rad). Bladene varierer noe i fasong.

Spent på om du har noen ideer om hva skjønnheten heter!

The post Mysterie: hvilken blomst er dette? appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Primula er en skjønn og variert staude. Mange av artene er av de første til å blomstre på våren, noe du kan se av navnet primula som faktisk betyr nettopp “først”.

Det finnes over 400 arter av primula, som også kalles nøkkelblom. Nedenfor finner du en presentasjon av noen av de vanligste og et ras av bilder for inspirasjon. Har du noen favoritt-primulaer så vil jeg gjerne høre om de, så bruk kommentarfeltet :)

Gladnyhet:
Primula kan være meget tøffe. Herdigheten varierer naturligvis fra art til art, men mange har fra H5 til H8, hvilket vil si at de kan dyrkes også i de kaldeste delene av landet. H5, H6 osv er herdighetssoner en måte å dele inn landet ut fra hvordan klima de har så du kan velge planter som er tøffe nok. Finn ut hvilken klimasone du hører til her.

Hvordan dyrke primula:

Nå er primula en stor familie som slettes ikke alle har samme krav og drømmer, men, generelt kan man si at primula er skogbrynsplanter som foretrekker jevnt fuktig (men godt drenert) jord, og gjerne også høy luftfuktighet. Den er vant til å få godt dekke om vinteren av blader og gjerne snø og responderer dårlig på barfrost.

Dette betyr at du i hagen bør gi den en plassering hvor den får jevn tilgang på vann og aldri tørker ut, det er dog viktig at den heller ikke blir stående i vann. Fukt og druknet er to ulike ting ;) Primula kan med fordel settes i halvskygge og for noen av de også ganske mye skygge, der er det mye enklere å oppnå en jevn fuktighet i jorden.

Formerer seg med både frø og de fleste danner siderosetter slik at den naturlig vokser seg større og er grei å dele. Faktisk bør du dele primula relativt jevnlig for å unngå at den dør ut, og aurikler bør plantes om når de vokser seg ut av jorden (de blir stående på stylter).

Jeg vil i utgangspunktet ikke foreslå primula som en krukkeplante, til det er den for glad i vann og vinterdekke.

Om aurikler:
Noen av de mange primulaartene og hybridene mellom disse kalles aurikler. De har til felles at de har tykke kjøttfulle vintergrønne blader. Aurikler kan dyrkes i staudebed og stenbed, men i tillegg så er har man en tradisjon for å dyrke spesielle aurikler i små krukker på hva man kaller aurikelteater, disse overvintres nok inne :)

Noen utvalgte primula-arter:

Kuleprimula, Primula denticulata:
Den kuleste! (hehe, kunne ikke dy meg). Jeg har sett kuleprimula i mange hager, og den imponerer alltid :)
– Kuleprimula er virkelig herdig, den greier seg helt til H7 hvilket vil si at den kan vokse i praktisk talt alle hager.
– Blir 10-30 cm høy
– Blomstrer april-juni (avhengig av hvor tidlig våren kommer)
– Blomsterfarge: hvit, rosa og lilla.

Sieboldiprimula, Primula sieboldii:
Ahh, flotte flikete blomster og et spennende ruglete bladverk.
– Herdig til H5
– Blir ca 20 cm høy
– Blomstrer juni-juli
– Blomsterfarge: hvit, rosa, lilla

Marianøkkelblom, Primula veris
(kan forveksles med hagenøkleblom, Primula elatior, som er noe mer herdig)
– Herdighet: H6
– Blir 20-30 cm høy
– Blomstrer tidlig vår (april-mai)
– Blomsterfarge: Gul

For noen uker siden delte jeg bilde av en marianøkkelblom på Facebook og ba folk fortelle om de hadde den, og det raste inn med entusiastiske kommentarer og mange bilder. Ta gjerne en titt for en stor dose hageglede :)

Kusymre, Primula vulgaris:
Kusymren er en søt lysegul primula som danner fine tuer og er riktig bedårende.
Dens vitenskaplige navn er Primula vulgaris, og det finnes i tillegg til vår norske lysegule særdeles mange videreforedlede utgaver av vulgaris. Dette er nemlig arten som er så vanlig i butikkene i januar-februar, i rosa, lilla, rød, blå, gul og hvit. Vanligvis enkle, men det har også blitt foredlet frem sorter med ekstra mange kronblader. Min erfaring er at disse ikke er like tøffe og langtlevende som sin ville søster.

Herdighet er ikke sånn helt barebare å si. Diverse kilder inkludert Knut Langelands bok Stauder at vulgaris har en herdighet på H7-H8, men dette passer ikke med artikkelen fra NTNU (se lenke nederst) som jeg tror er en bedre kilde. Den artikkelen sier de det er en plante som foretrekker milde vintere, og at den vokser vilt opp til Sømna i Nordland som har H4. I tillegg sier artikkelen at den har problemer med å overvintre på Ringve (trolig H4), så jeg tror kusymre vil ha ganske optimale forhold (bla vinterdekke) for å greie H4 eller mer.

– Blir 10-20 cm høy
– Blomstrer april-mai (juni)
– Foretrekker kalkholdig jord, trives meget dårlig i torv/myrjord.
– Trives helt klart best langs kysten (trolig en miks av at den der både får våte sommere og mildere vintere)

Kilde artsfakta:
Artsfakta er (for det meste) hentet fra bøkene Hageselskapets stauder av Tommy Tønsberg, og Stauder av Knut Langeland.

Les mer:
Jeg fant en absolutt fantastisk artikkel fra NTNU vitenskapsmuseet. Den er virkelig grundig og jeg har bare såvidt skummet den selv, men anbefaler på det sterkeste alle primulainteresserte å titte på den!

The post Primula i hagen, en av vårens mest mangfoldige stauder! appeared first on Moseplassen.

I hagen til foreldrene mine står nå disse gule ballene. Er de ikke fine!
Jeg synes ballblom er en litt undervurdert hageblomst. Liker godt både blomsterformen og stilk-bladverk, fin form rett og slett. Om man ikke er sååå glad i den sterke gule fargen, så finnes det hageballblom som er helt lyyyyse gul, meget vakker og kan fungere i alle hager :)

Det finnes nemlig flere ulike arter av ballblom. Den som vokser vilt heter engballblom, Trollius europaeus, og jeg er rimelig sikker på at det er engballblom jeg har fotografert. Engballblom er superherdig og kan bo i alle norske hager (H8). Den blir 40-70 cm høy og blomstrer i mai-juni. I utgangspunktet har engballblom slike sterkt varmgule blomster, men det er i tillegg krysset frem navnsorter med litt andre egenskaper.

En annen relativt vanlig ballblom i våre hager er hageballblom, Trollius x cultorum. Den er noe mindre herdig, men fortsatt tøff, og blir 60-80 cm høy. For hageballblom kan fargene varere i alle toner av gul, fra det helt tandre nesten hvite og over mot orange. Det finnes både enkle og doble ballblom. De fleste er litt åpnere i blomst enn engballblomen, mindre ball.

Boken Stauder av Knut Langeland nevner i tillegg dvergballblom Trollius acaulis, og småballblom Trollius pumilus, begge er lave ballblomer. Samt smalballblom, Trollius chinesis som har høyde som hageballblom men en annen og interessant blomsterform.

Stell:
All ballblom har omtrent samme drømmer for bolig. De trives i utgangspunktet i bekkedrag, og kan like både sol og halvskygge, og foretrekker helt klart kraftig og fuktig jord. Jeg ser engballblomen trives i min mors leirjord, og ballblom beskrives som godt egnet ved en dam. Ikke planta for de med sandjord, og ikke noe jeg vil anbefale i en krukke.

The post Ballblom i hagen appeared first on Moseplassen.

Om du liker dype varme gultoner så er breinøkketunge et skikkelig funn. Dette er en tøffing som kan vokse i praktisk talt alle norske hager (herdig H7). Og med brednøkketunge i hagen så har du en blomst som slettes ikke skammer seg for å være til!

Breinøkketunge, Ligularia dentata, (ser ut til at den også kalles stornøkketunge) blir 100-120 cm høy. Den vil etterhvert danne ganske store kraftige tuer som gjør at den er spesielt godt egnet i store bed og som enkeltstående. Liker seg best i halvskygge og liker ikke å tørke ut. Det er vel dens eneste ulempe, den krever fuktig jord (eller hageeier som vanner).

I august-september overstrømmes breinøkkeltunge av store blomster som står i klaser, og de pollinerende insektene eeeelsker den! Det var ingen sak å få fotografert blomster med humle på, for å si det sånn…

Jeg digger blomster som gjør mye ut av seg sent i sesongen, og det gjør virkelig denne. Kjørte forbi Slottsparken før i dag, og er ganske sikker på at det står et stort parti av breinøkketunge på hjørnet mot Litteraturhuset. Så, er den bra nok for Kongen og humla, så er den kanskje bra nok for deg også? ;)

Om du vil se flere bloggposter om andre høsthagegleder så klikker du her: 

SaveSave

The post Breinøkketunge, flammende flott, fantatisk tøff, og insektsfavoritt! appeared first on Moseplassen.

Jeg har en ekstra forkjærligghet for de uvanlige utgavene av de vanlige blomstene. Alle har hørt om blåveis, noen av dere veit blåveis kan være blå, lilla, rosa og hvit. Men visste du at den også kunne være fylt? Eller at det finnes mange ulike arter av blåveis?

Vår vanlige blåveis sitt fulle navn er Hepatica nobilis. Men, det finnes altså andre arter av blåveis og en av disse er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har ett litt annet bladverk, og betydelig større blomster. Bortsett fra størrelsen så ser blomstene på ungarsk blåveis vanligvis omtrent ut som sin norske navnbror gjør i naturlig form, men det finnes altså spesielle navnsorter, og Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ er en slik.

‘Elison Spence’ har store flotte blå kronblader, med en haug smale artige små «kronblader» i midten. Den fremstår som fylt, men i realiteten er de innerst «kronbladene» omformede pollenholdere og arr, (altså kjønnsorgan). Denne formen kommer med alder/etablering, så om du har kjøpt en Elison Spence og den ser ordinær ut så kan det lønne seg å gi den litt tid før du blir skuffet.

Funfact:I følge Rare Plants er både ‘Connie Greenfield’ og ‘Konnie Grenfield’ egentlig ‘Elison Spence’. Navnfeil oppsto for mange år siden etter en misforståelse med merkingen.

Ungarsk blåveis trives best i lett skygge, men kan takle både full sol og full skygge. Den har ikke noe spesielle ønsker om kalk, vanlig hagejord er bra.  Den er ikke glad i å tørke ut, men liker heller ikke å bli stående i søkkvåt jord. Ungarsk blåveis har herdighet på H7, men obs: det hender navnsorter er mindre herdige enn de er i naturlig form så jeg kan ikke garantere H7 på Eliot Spence.

Så lurer du sikkert på hvor kjøpe den, og der må jeg nok skuffe deg. Jeg har ikke funnet noen som har den til salgs pr nå. Beste tips er å følge med på plantemarkedene som drives i regi av hagelag ol. Jeg veit det vokser noen rundt om i norske hager og det går an å håpe noen deler av sin og selger på ett slikt. Men, nå veit du i alle fall hva du står med i hånda om du en gang får tilbud om å kjøpe en ‘Elison Spence’!

Planten er fotografert hos Maria
Takk til facebookgruppen «Stauder for viderekommende» for hjelp med identifiseringen!

Les gjerne også:

Blåveis! Slik vil den ha det i hagen

Denne bloggposten Fylt blåveis – Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg er svak for planter som ikke bare er vakre, men også på en eller annen måte nyttige. Enten de er nyttige for meg så jeg kan spise bær, blomster eller blader. Eller de er nyttige for humler, fugler og andre dyr.

Anisisop, Agastache foeniculum, er en slik.
Den er vakker. Starter ut året med pene blader som har litt rødtone i seg og som kommer ganske tidlig, blir ganske høy og får etterhvert noen veldig dekorative blomster i spir-form.

Og anisisop er nyttig. Teoretisk er den nyttig som medisinsk urt, og blader og blomster kan brukes som smakssetter og dekor. Men den store faktiske nytteverdien har den som matfat for humler, bier og sommerfugler. Dette er nå med god margin hagens mest populære!

Jeg fikk min plante i fjor, og den har siden bodd i krukke hvor den stortrives. Genial krukkeplante! Den takler at jeg glemmer å vanne, men jeg ser at den fort tørker ut så enten bør den nok ha stor krukke eller så må du være forberedet på å vanne, for med så mye blader så trengs det påfyll. Eller du kan jo plante den i bakken.

Jeg er faktisk ikke 100% sikker på at min plante er anisisop, for anisisop har en bror som heter koreamynte, Agastache rugosa, som ligner mye og ofte forveksles. Min var merket som anisisop, og den har høyden til anisisop, men den har ikke lakrisduft/smak… Uansett, utover hvordan de smaker så har de samme egenskaper,  så det er ikke nøye hvem av dem det er.

Anisisopfakta:
* Herdighet: Kildene spriker, men, jeg tror den minst er herdig på H5, muligens mer.
* Høyde 50-120 cm
* Vanlig i blålilla, er også å få hvit (det skal jeg skaffe meg!)
* Foretrekker godt drenert jord, liker ikke blaut jord.
* Foretrekker sol, kan også stå i halvskygge (og jeg har hatt den i full skygge)
* Tåler å tørke, når den er etablert (har laget seg skikkelig rotnett)

Min plante er hele 120 cm høy, og står i en krukke som er 60 cm høy, og dette betyr at jeg får de vakre blomstene og de lykkelige humlene midt i øyehøyde. Det er bare SÅ koselig å gå forbi :) Blomstene er som du ser lys blålilla, og den har relativt lang blomstring så den har gledet meg en par uker og kommer nok til å glede meg mange uker til.

Du finner flere stauder humlene elsker her. Og mer om flerårige urter her.

Stauder: 30 vakre og herdige humlefavoritter

Denne bloggposten Anisisop! For en skatt! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.