Noen planter får en ekstra plass i hjertet uten at jeg helt kan begrunne det. Elin er en slik :)
Elins fulle navn er Thalictrum ‘Elin’. Hun er en frøstjerne-hybrid, krysset frem fra Thalictrum rochebrunianum og Thalictrum flavum glaucum. Sjarmerende nok er Elin døpt opp etter moren til gartneren som krysset den frem, en svenske med navn Rune Bengtsson.
Kjappe fakta om ‘Elin’ Frøstjerne:
Pent bladverk som danner en relativt lav tue. Bladene er flikete og ligner på akeleie, og har en relativt mørk og litt blålig farge
Blomstenene står på lange stive stilker og kan bli opp til to og en halv meter høy. Blomsterknoppene er lilla, og springer ut i lyse gulhvite bustetroll-blomster
Blomstrer juli-august
Herdighet: Dette er en hybrid og jeg har ikke funnet god kilde på herdighet, men, tipper H5 eller mer.
Hun foretrekker næringsrik og fuktig (men drenert) jord
Kan vokse i både sol og halvskygge
Bladene, større enn på akeleiefrøstjerne (iallefall større enn på akeleiefrøstjerner jeg har hatt)
Hvorfor jeg elsker Elin:
Ja, det er det da… Ser du isolert på de ulike egenskapene så er kanskje ikke Elin så spesiell. Hun har ikke de vakreste blomstene av frøstjernene. De er flotte, men ikke fantastiske. Hun har pent bladverk, men ikke penere enn mange andre frøstjerner. Hun har mørke stilker, men det har også mange andre.
Nei, jeg tror at det som gjør at Elin tok plass i hjerterota er høyden. Hun rager over hodet mitt, også når hun sto i bed! Og så teller det jo at hun er veldig gjennomført, med mørke blader og mørk stilk og mørke knopper og de kule duskene.
Og så er jeg veldig sjarmert av at småfuglene elsket henne. Stakkars damen… På Nordstrand sto hun midt i utsikten, og det synes småfuglene var riktig praktisk. Elin bøyde seg litt, men fant seg i galskapen.. Noen år fikk hun jo støtte, men slettes ikke alle, og det gikk bra uansett. Nå hører det jo med til historien at jeg ikke gjødsler med nitrogenrik gjødsel, nitrogen er bra for mye, men blir det mye av det kan det bla gi svakere blomsterstilker.
Oppbinding. Jeg stikker ned en tynn pinne eller stålstag langs med stammen og binder inntill, bare sånn for sikkerhetsskyld
Jeg har hatt Elin i minst seks år, og det var helt selvfølgelig at hun skulle bli med på flyttelasset fra gamlehagen. Egentlig ikke en plante jeg ville anbefale andre å prioritere i en krukkehage, for det er ingen overveldende blomstring og hun liker ikke å tørke, men hun er helt riktig for meg, og nå er jeg spent på om småfuglene på Frogner faller for henne også :)
Noen stauder er trassigere enn andre. Superstauder som blomstrer og blomstrer, og som slettes ikke dør av at hageeeieren fikk bedre ting å ta seg til enn å dille med de. ‘Rozanne’ er en slik, og i tillegg er den så herdig at den kan bo hos ALLE! :)
Fakta om storknebb ‘Rozanne’
Herdig: H8! (dvs tøffeste nivå)
Blomsterfarge: Klar blålilla
Høyde: 40 cm i følge boka, men planten kan ikke lese
Blomstringstid: Juni – september
Vokseplass: Takler alt av sol/skygge og jordsmonn. Men blir mer blomsterrik om den får sol enn i full skygge, og foretrekker god drenering.
Nb: Dette gjelder akkurat denne storknebben, andre storknebb har andre fakta.
Elsket av humlene mf
Alle storknebb har en ting til felles, de er strålende pollinatorplanter. Humlene og biene elsker de, noe det var lett å se når jeg fotograferte i dag :)
Hatet av snegler!
Og ja, så har jo faktisk storknebbene en ting til felles: Sneglene liker de ikke! Det skal ekstremt mye til før en snegle gidder å gnage på en storknebb, så her er staudene for alle som fortviler :)
Vokseformen:
Denne storknebben kan som så mange andre storknebber være litt slengete i veksten. ‘Rozanne’ er derfor ikke optimal som bunndekker alene, og den vil om den står trangt kunne vokse seg høyere enn sine tilmålte 40 cm. Dersom du synes din blir slengete og stygg så kan du klippe den ned, så skyter den fra bunn og kommer raskt i blomst igjen. Dette er forøvrig også et godt triks om den går lei av å blomstre, frem med saksa!
I bedet jeg har fotografert så står Rozanne sammen med en mørkbladet kløver som også er en staude. De fungerer veldig godt sammen da kløveren bidrar med bunndekkingen slik at de sammen holder jorden dekket, noe som er bra både for jorden og for å minimere lukebehov. Legg dessuten merke til hvor fint storknebben legger seg utover kanten.
Bedet ligger en par kvartal unna huset mitt og er anlagt av Tor Smaalands firma Små landskap. Det er verdt å merke seg rauseten i at hekken er satt litt inn på eiendommen med et flott bed ut mot veien. Takk for nabolagsgaven!
Hundetann, Erythronium, er en vakker vårblomstrende flerårig plante. Navnet sitt har den fått fordi knollene ligner litt på hundetenner, men det er de skjønne blomstene og de ganske interessante bladene som gjør den til en hageskatt.
Fakta: Blomstringstid: April-mai Blomsterfarge: Hvit, rosa og gule Høyde: Avhenger av art, men ca 15-30 cm Herdighet: H5 og H6* Voksested: Trives generelt i både sol og halvskygge, liker ikke tørke.
Erythronium ‘White Beauty’
Det finnes flere ulike arter av hundetann. Den strålende boken «Løker og knoller» av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen lister opp hele seks arter og navnsorter. Sibirhundetann Erythronium sibiricum får herdighet H5. Men vanlig hundetann Erythronium dens-canis, hundetann Erythronium grandiflorum, enghundetann Erythronium tuolumnense og hybridene ‘Kondo’ og ‘Pagoda’ settes med herdighet til H6. Det er veldig mye og betyr at de kan vokse i svært store deler av landet.
Sjekk bladverket! Mange av hundetennene har dekorative tegninger på bladene
Hundetann er en typisk skogbunnsplante. Den liker seg i full sol eller delvis skygget, gjerne under løvtrær hvor det er mye sol på våren og ikke så mye utover sommeren.
Den liker ikke å tørke ut, så jord som har jevn lett fukt er best (men ikke for våt heller). Hundetann er ikke avhengig av bestemt phnivået i jorden, og vil når den trives kunne spre seg både med å danne sideknoller og med frø.
Hvordan skaffe hundetann Dessverre er hundetann sjelden i salg. Du må rett og slett ha med deg øynene, både på de velassorterte hagesenterene og på planteloppemarkeder. Internett påpeker at den kan selges både som plante og knoll, men fordi knollene er skjøre anbefales det at du kjøper planter ikke nakne knoller.
Men, om du er villig til å investere noen år så kan du prøve å så den selv! Tror ikke de er de enkleste å lykkes med, men den som ikke prøver ingen hundetann får ;)
Jeg har vært begeistret siden jeg så tepper av den i engelske vårhager for fem år siden, men av en eller annen grunn har det ikke blitt bloggpost før nå. Men nå fikk jeg den ut, og så håper jeg det falt i smak :D
Dessverre har jeg ikke navn på de av hundetennene som ikke har fått navn på bildet sitt :)
Kattehale kalles også strandkattehale og er en trassig og god staude som kan dyrkes i nær sagt alle norske hager!
Fakta:
Rosa blomster på opp til to cm diameter som sitter tett-i-tett opp lange slanke spir
Blomsterspirene blir opp til en meter høye
Herdighet: H7. Kattehale er med andre ord en skikkelig tøffing som kan vokse i nesten alle norske hager.
Blomstrer juli-august
Botanisk navn; Lythrum salicaria, svensk navn; Fackelblomster, dansk navn; kattehale.
Kattehale og strandkattehale brukes om hverandre, men er definitivt samme blomst. Det ser ut til at det innen hage er vanligst å kalle den strandkattehale, mens biologene foretrekker bare kattehale
Blir flottest i fuktig og næringsrik jord, men er ikke kresen og kan takle det meste av forhold
Trives best i full sol, kan også stå i halvskygge
Trimorf heterostyli, tre kjønn på samme plante!
For å sikre kryssbestøvning så en får genetisk variasjon har kattehalen utviklet tre former for blomster, med ulike utforminger på støvbærer og griffel. (Støvbærer = mannedelen og griffel = damedelen av en blomst). Dette gjør at blomstertype A ikke kan motta pollen fra andre A blomster, den må få fra blomstertype B og C. Norsk botanisk forening forsøker å forklare dette her.
Populær pollinatorplante
Strankattehale er gode matplanter for humler, bier og sommerfugler mf. Så nok en god grunn for å like kattehaler mao!
Forvillet:
Kattehale er ikke en naturlig norsk markblomst, men kan finnes viltvoksende i enkelte lavtliggende strøk sør for Trøndelang, og da kanskje spesielt i Østfold hvor den er kommuneblomst i Våler. Biologene anser den ikke som miljøkriminell i Norge, den ser ut til å finner sin plass uten å fortrenge andre stedegne planter.
Hvordan skaffe seg kattehale/ strandkattehale:
Den kan såås, men om du kjenner noen med strandkattehale i hagen så er den vanligvis villig nok til at den lar seg dele, eller du kan ta stiklinger. Og så er strandkattehale helt vanlig i salg og burde være mulig å få på et hagesenter med greit utvalg av stauder.
Alle bildene er tatt i besøkshagen til Mjærum staude- og urteutsalg. De har nå stengt for sesongen, men åpner neste vår. Se mer fra den flotte hagen her:
Denne kom inn i hagen i fjor. Men jeg kan ikke huske hva den heter… Den er virkelig flott, og både jeg og svært mange av de som er innom hagen lurer fælt på hvem det er. Veit du?
Den ligner mye på moskuskattost (Malva moschata), men jeg er helt sikker på at det ikke er moskuskattost. Men det finnes jo et knippe andre arter av malva, så kanskje det er en av de, eller kanskje det er noe helt annet?
Min plante står i halvskygge, er opp til 120 høy (om den hadde vært bundet opp, rimelig floppy vekst), får mange stilker fra samme punkt. Blomstene er rosa, og blir ca 4-6 cm brede. Den har blomstret en stund, og kommer til å blomstre en stund til! (danner hele tiden nye knopper utenfor de første).
Jeg går ut i fra at hun er en staude, ettersom hun blomstret også i fjor (toårige blomstrer vanligvis ikke to år på rad). Bladene varierer noe i fasong.
Spent på om du har noen ideer om hva skjønnheten heter!
OPPDATERT:
Det har kommet inn et ras av forslag, og etter grundig googling har jeg nå landet på at det er poppelrose, Lavatera thuringiaca, som foreslått av flere på Facebook og her i kommentarfeltet :)
Som en hyggelig bieffekt av dette så har jeg lært meg at kattostfamilien rommer både de plantene vi kaller kattost (moskuskattost, apotekerkattost, rosekattost), men også stokkrosene og hagepoppelrose og poppelrose. De ligner mye på hverandre, og det har vært morsomt å gå gjennom alle forslag og pønske ut hva som kunne være rett. Har sett mye på blader og vokseform, ettersom blomstene er såpass like. Takk for hjelpen, gøy å få navn på skjønnheten!
Primula er en skjønn og variert staude. Mange av artene er av de første til å blomstre på våren, noe du kan se av navnet primula som faktisk betyr nettopp «først».
Det finnes over 400 arter av primula, som også kalles nøkkelblom. Nedenfor finner du en presentasjon av noen av de vanligste og et ras av bilder for inspirasjon. Har du noen favoritt-primulaer så vil jeg gjerne høre om de, så bruk kommentarfeltet :)
Gladnyhet:
Primula kan være meget tøffe. Herdigheten varierer naturligvis fra art til art, men mange har fra H5 til H8, hvilket vil si at de kan dyrkes også i de kaldeste delene av landet. H5, H6 osv er herdighetssoner en måte å dele inn landet ut fra hvordan klima de har så du kan velge planter som er tøffe nok. Finn ut hvilken klimasone du hører til her.
Rosenprimula, Primula rosea (H6)
Hvordan dyrke primula:
Nå er primula en stor familie som slettes ikke alle har samme krav og drømmer, men, generelt kan man si at primula er skogbrynsplanter som foretrekker jevnt fuktig (men godt drenert) jord, og gjerne også høy luftfuktighet. Den er vant til å få godt dekke om vinteren av blader og gjerne snø og responderer dårlig på barfrost.
Dette betyr at du i hagen bør gi den en plassering hvor den får jevn tilgang på vann og aldri tørker ut, det er dog viktig at den heller ikke blir stående i vann. Fukt og druknet er to ulike ting ;) Primula kan med fordel settes i halvskygge og for noen av de også ganske mye skygge, der er det mye enklere å oppnå en jevn fuktighet i jorden.
Formerer seg med både frø og de fleste danner siderosetter slik at den naturlig vokser seg større og er grei å dele. Faktisk bør du dele primula relativt jevnlig for å unngå at den dør ut, og aurikler bør plantes om når de vokser seg ut av jorden (de blir stående på stylter).
Jeg vil i utgangspunktet ikke foreslå primula som en krukkeplante, til det er den for glad i vann og vinterdekke.
Aurikelteater i haven i Hune
Om aurikler:
Noen av de mange primulaartene og hybridene mellom disse kalles aurikler. De har til felles at de har tykke kjøttfulle vintergrønne blader. Aurikler kan dyrkes i staudebed og stenbed, men i tillegg så er har man en tradisjon for å dyrke spesielle aurikler i små krukker på hva man kaller aurikelteater, disse overvintres nok inne :)
Ukjent (og veldig typisk) aurikel
Primula marginata, også en aurikkel
Noen utvalgte primula-arter:
Kuleprimula, Primula denticulata, H7
Kuleprimula, Primula denticulata:
Den kuleste! (hehe, kunne ikke dy meg). Jeg har sett kuleprimula i mange hager, og den imponerer alltid :)
– Kuleprimula er virkelig herdig, den greier seg helt til H7 hvilket vil si at den kan vokse i praktisk talt alle hager.
– Blir 10-30 cm høy
– Blomstrer april-juni (avhengig av hvor tidlig våren kommer)
– Blomsterfarge: hvit, rosa og lilla.
Sieboldiprimula, Primula sieboldii. H5
Sieboldiprimula, Primula sieboldii:
Ahh, flotte flikete blomster og et spennende ruglete bladverk.
– Herdig til H5
– Blir ca 20 cm høy
– Blomstrer juni-juli
– Blomsterfarge: hvit, rosa, lilla
Marianøkkelblom, Primula veris.
Marianøkkelblom, Primula veris
(kan forveksles med hagenøkleblom, Primula elatior, som er noe mer herdig)
– Herdighet: H6
– Blir 20-30 cm høy
– Blomstrer tidlig vår (april-mai)
– Blomsterfarge: Gul
Kusymre, Primula vulgaris:
Kusymren er en søt lysegul primula som danner fine tuer og er riktig bedårende.
Dens vitenskaplige navn er Primula vulgaris, og det finnes i tillegg til vår norske lysegule særdeles mange videreforedlede utgaver av vulgaris. Dette er nemlig arten som er så vanlig i butikkene i januar-februar, i rosa, lilla, rød, blå, gul og hvit. Vanligvis enkle, men det har også blitt foredlet frem sorter med ekstra mange kronblader. Min erfaring er at disse ikke er like tøffe og langtlevende som sin ville søster.
Herdighet er ikke sånn helt barebare å si. Diverse kilder inkludert Knut Langelands bok Stauder at vulgaris har en herdighet på H7-H8, men dette passer ikke med artikkelen fra NTNU (se lenke nederst) som jeg tror er en bedre kilde. Den artikkelen sier de det er en plante som foretrekker milde vintere, og at den vokser vilt opp til Sømna i Nordland som har H4. I tillegg sier artikkelen at den har problemer med å overvintre på Ringve (trolig H4), så jeg tror kusymre vil ha ganske optimale forhold (bla vinterdekke) for å greie H4 eller mer.
– Blir 10-20 cm høy
– Blomstrer april-mai (juni)
– Foretrekker kalkholdig jord, trives meget dårlig i torv/myrjord.
– Trives helt klart best langs kysten (trolig en miks av at den der både får våte sommere og mildere vintere)
Fra hagen til min venn Maria (Strandhuset)
Primula ‘Dunberg’
Kaukasusprimula, Primula juliae. H6-H7
Trolig Primula polyanthus Gold-laced
Flott første år, ble aldri noe skikk på de i hagen. Dette var det fineste jeg noen sinne fikk de etter overvintring.
Kilde artsfakta:
Artsfakta er (for det meste) hentet fra bøkene Hageselskapets stauder av Tommy Tønsberg, og Stauder av Knut Langeland.
I hagen til foreldrene mine står nå disse gule ballene. Er de ikke fine!
Jeg synes ballblom er en litt undervurdert hageblomst. Liker godt både blomsterformen og stilk-bladverk, fin form rett og slett. Om man ikke er sååå glad i den sterke gule fargen, så finnes det hageballblom som er helt lyyyyse gul, meget vakker og kan fungere i alle hager :)
Det finnes nemlig flere ulike arter av ballblom. Den som vokser vilt heter engballblom, Trollius europaeus, og jeg er rimelig sikker på at det er engballblom jeg har fotografert. Engballblom er superherdig og kan bo i alle norske hager (H8). Den blir 40-70 cm høy og blomstrer i mai-juni. I utgangspunktet har engballblom slike sterkt varmgule blomster, men det er i tillegg krysset frem navnsorter med litt andre egenskaper.
En annen relativt vanlig ballblom i våre hager er hageballblom, Trollius x cultorum. Den er noe mindre herdig, men fortsatt tøff, og blir 60-80 cm høy. For hageballblom kan fargene varere i alle toner av gul, fra det helt tandre nesten hvite og over mot orange. Det finnes både enkle og doble ballblom. De fleste er litt åpnere i blomst enn engballblomen, mindre ball.
Boken Stauder av Knut Langeland nevner i tillegg dvergballblom Trollius acaulis, og småballblom Trollius pumilus, begge er lave ballblomer. Samt smalballblom, Trollius chinesis som har høyde som hageballblom men en annen og interessant blomsterform.
Stell:
All ballblom har omtrent samme drømmer for bolig. De trives i utgangspunktet i bekkedrag, og kan like både sol og halvskygge, og foretrekker helt klart kraftig og fuktig jord. Jeg ser engballblomen trives i min mors leirjord, og ballblom beskrives som godt egnet ved en dam. Ikke planta for de med sandjord, og ikke noe jeg vil anbefale i en krukke.
Jeg er svak for planter som ikke bare er vakre, men også på en eller annen måte nyttige. Enten de er nyttige for meg så jeg kan spise bær, blomster eller blader. Eller de er nyttige for humler, fugler og andre dyr.
Anisisop, Agastache foeniculum, er en slik.
Den er vakker. Starter ut året med pene blader som har litt rødtone i seg og som kommer ganske tidlig, blir ganske høy og får etterhvert noen veldig dekorative blomster i spir-form.
Og anisisop er nyttig. Teoretisk er den nyttig som medisinsk urt, og blader og blomster kan brukes som smakssetter og dekor. Men den store faktiske nytteverdien har den som matfat for humler, bier og sommerfugler. Dette er nå med god margin hagens mest populære!
Jeg fikk min plante i fjor, og den har siden bodd i krukke hvor den stortrives. Genial krukkeplante! Den takler at jeg glemmer å vanne, men jeg ser at den fort tørker ut så enten bør den nok ha stor krukke eller så må du være forberedet på å vanne, for med så mye blader så trengs det påfyll. Eller du kan jo plante den i bakken.
Jeg er faktisk ikke 100% sikker på at min plante er anisisop, for anisisop har en bror som heter koreamynte, Agastache rugosa, som ligner mye og ofte forveksles. Min var merket som anisisop, og den har høyden til anisisop, men den har ikke lakrisduft/smak… Uansett, utover hvordan de smaker så har de samme egenskaper, så det er ikke nøye hvem av dem det er.
Anisisopfakta:
* Herdighet: Kildene spriker, men, jeg tror den minst er herdig på H5, muligens mer.
* Høyde 50-120 cm
* Vanlig i blålilla, er også å få hvit (det skal jeg skaffe meg!)
* Foretrekker godt drenert jord, liker ikke blaut jord.
* Foretrekker sol, kan også stå i halvskygge (og jeg har hatt den i full skygge)
* Tåler å tørke, når den er etablert (har laget seg skikkelig rotnett)
Min plante er hele 120 cm høy, og står i en krukke som er 60 cm høy, og dette betyr at jeg får de vakre blomstene og de lykkelige humlene midt i øyehøyde. Det er bare SÅ koselig å gå forbi :) Blomstene er som du ser lys blålilla, og den har relativt lang blomstring så den har gledet meg en par uker og kommer nok til å glede meg mange uker til.
«Jeg bærer meg ende over, FOR en fantastisk restaurant dette er!»
Om du liker dype varme gultoner så er breinøkketunge et skikkelig funn. Dette er en tøffing som kan vokse i praktisk talt alle norske hager (herdig H7). Og med brednøkketunge i hagen så har du en blomst som slettes ikke skammer seg for å være til!
Breinøkketunge, Ligularia dentata, (ser ut til at den også kalles stornøkketunge) blir 100-120 cm høy. Den vil etterhvert danne ganske store kraftige tuer som gjør at den er spesielt godt egnet i store bed og som enkeltstående. Liker seg best i halvskygge og liker ikke å tørke ut. Det er vel dens eneste ulempe, den krever fuktig jord (eller hageeier som vanner).
I august-september overstrømmes breinøkkeltunge av store blomster som står i klaser, og de pollinerende insektene eeeelsker den! Det var ingen sak å få fotografert blomster med humle på, for å si det sånn…
Jeg digger blomster som gjør mye ut av seg sent i sesongen, og det gjør virkelig denne. Kjørte forbi Slottsparken før i dag, og er ganske sikker på at det står et stort parti av breinøkketunge på hjørnet mot Litteraturhuset. Så, er den bra nok for Kongen og humla, så er den kanskje bra nok for deg også? ;)
Jeg har en ekstra forkjærligghet for de uvanlige utgavene av de vanlige blomstene. Alle har hørt om blåveis, noen av dere veit blåveis kan være blå, lilla, rosa og hvit. Men visste du at den også kunne være fylt? Eller at det finnes mange ulike arter av blåveis?
Vår vanlige blåveis sitt fulle navn er Hepatica nobilis. Men, det finnes altså andre arter av blåveis og en av disse er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har ett litt annet bladverk, og betydelig større blomster. Bortsett fra størrelsen så ser blomstene på ungarsk blåveis vanligvis omtrent ut som sin norske navnbror gjør i naturlig form, men det finnes altså spesielle navnsorter, og Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ er en slik.
‘Elison Spence’ har store flotte blå kronblader, med en haug smale artige små «kronblader» i midten. Den fremstår som fylt, men i realiteten er de innerst «kronbladene» omformede pollenholdere og arr, (altså kjønnsorgan). Denne formen kommer med alder/etablering, så om du har kjøpt en Elison Spence og den ser ordinær ut så kan det lønne seg å gi den litt tid før du blir skuffet.
Funfact:I følge Rare Plants er både ‘Connie Greenfield’ og ‘Konnie Grenfield’ egentlig ‘Elison Spence’. Navnfeil oppsto for mange år siden etter en misforståelse med merkingen.
Ungarsk blåveis trives best i lett skygge, men kan takle både full sol og full skygge. Den har ikke noe spesielle ønsker om kalk, vanlig hagejord er bra. Den er ikke glad i å tørke ut, men liker heller ikke å bli stående i søkkvåt jord. Ungarsk blåveis har herdighet på H7, men obs: det hender navnsorter er mindre herdige enn de er i naturlig form så jeg kan ikke garantere H7 på Eliot Spence.
Så lurer du sikkert på hvor kjøpe den, og der må jeg nok skuffe deg. Jeg har ikke funnet noen som har den til salgs pr nå. Beste tips er å følge med på plantemarkedene som drives i regi av hagelag ol. Jeg veit det vokser noen rundt om i norske hager og det går an å håpe noen deler av sin og selger på ett slikt. Men, nå veit du i alle fall hva du står med i hånda om du en gang får tilbud om å kjøpe en ‘Elison Spence’!
Planten er fotografert hos Maria
Takk til facebookgruppen «Stauder for viderekommende» for hjelp med identifiseringen!
Noen planter får en ekstra plass i hjertet uten at jeg helt kan begrunne det. Elin er en slik :)
Elins fulle navn er Thalictrum ‘Elin’. Hun er en frøstjerne-hybrid, krysset frem fra Thalictrum rochebrunianum og Thalictrum flavum glaucum. Sjarmerende nok er Elin døpt opp etter moren til gartneren som krysset den frem, en svenske med navn Rune Bengtsson.
Kjappe fakta om ‘Elin’ Frøstjerne:
Pent bladverk som danner en relativt lav tue. Bladene er flikete og ligner på akeleie, og har en relativt mørk og litt blålig farge
Blomstenene står på lange stive stilker og kan bli opp til to og en halv meter høy. Blomsterknoppene er lilla, og springer ut i lyse gulhvite bustetroll-blomster
Blomstrer juli-august
Herdighet: Dette er en hybrid og jeg har ikke funnet god kilde på herdighet, men, tipper H5 eller mer.
Hun foretrekker næringsrik og fuktig (men drenert) jord
Kan vokse i både sol og halvskygge
Bladene, større enn på akeleiefrøstjerne (iallefall større enn på akeleiefrøstjerner jeg har hatt)
Hvorfor jeg elsker Elin:
Ja, det er det da… Ser du isolert på de ulike egenskapene så er kanskje ikke Elin så spesiell. Hun har ikke de vakreste blomstene av frøstjernene. De er flotte, men ikke fantastiske. Hun har pent bladverk, men ikke penere enn mange andre frøstjerner. Hun har mørke stilker, men det har også mange andre.
Nei, jeg tror at det som gjør at Elin tok plass i hjerterota er høyden. Hun rager over hodet mitt, også når hun sto i bed! Og så teller det jo at hun er veldig gjennomført, med mørke blader og mørk stilk og mørke knopper og de kule duskene.
Og så er jeg veldig sjarmert av at småfuglene elsket henne. Stakkars damen… På Nordstrand sto hun midt i utsikten, og det synes småfuglene var riktig praktisk. Elin bøyde seg litt, men fant seg i galskapen.. Noen år fikk hun jo støtte, men slettes ikke alle, og det gikk bra uansett. Nå hører det jo med til historien at jeg ikke gjødsler med nitrogenrik gjødsel, nitrogen er bra for mye, men blir det mye av det kan det bla gi svakere blomsterstilker.
Oppbinding. Jeg stikker ned en tynn pinne eller stålstag langs med stammen og binder inntill, bare sånn for sikkerhetsskyld
Jeg har hatt Elin i minst seks år, og det var helt selvfølgelig at hun skulle bli med på flyttelasset fra gamlehagen. Egentlig ikke en plante jeg ville anbefale andre å prioritere i en krukkehage, for det er ingen overveldende blomstring og hun liker ikke å tørke, men hun er helt riktig for meg, og nå er jeg spent på om småfuglene på Frogner faller for henne også :)
Noen stauder er trassigere enn andre. Superstauder som blomstrer og blomstrer, og som slettes ikke dør av at hageeeieren fikk bedre ting å ta seg til enn å dille med de. ‘Rozanne’ er en slik, og i tillegg er den så herdig at den kan bo hos ALLE! :)
Fakta om storknebb ‘Rozanne’
Herdig: H8! (dvs tøffeste nivå)
Blomsterfarge: Klar blålilla
Høyde: 40 cm i følge boka, men planten kan ikke lese
Blomstringstid: Juni – september
Vokseplass: Takler alt av sol/skygge og jordsmonn. Men blir mer blomsterrik om den får sol enn i full skygge, og foretrekker god drenering.
Nb: Dette gjelder akkurat denne storknebben, andre storknebb har andre fakta.
Elsket av humlene mf
Alle storknebb har en ting til felles, de er strålende pollinatorplanter. Humlene og biene elsker de, noe det var lett å se når jeg fotograferte i dag :)
Hatet av snegler!
Og ja, så har jo faktisk storknebbene en ting til felles: Sneglene liker de ikke! Det skal ekstremt mye til før en snegle gidder å gnage på en storknebb, så her er staudene for alle som fortviler :)
Vokseformen:
Denne storknebben kan som så mange andre storknebber være litt slengete i veksten. ‘Rozanne’ er derfor ikke optimal som bunndekker alene, og den vil om den står trangt kunne vokse seg høyere enn sine tilmålte 40 cm. Dersom du synes din blir slengete og stygg så kan du klippe den ned, så skyter den fra bunn og kommer raskt i blomst igjen. Dette er forøvrig også et godt triks om den går lei av å blomstre, frem med saksa!
I bedet jeg har fotografert så står Rozanne sammen med en mørkbladet kløver som også er en staude. De fungerer veldig godt sammen da kløveren bidrar med bunndekkingen slik at de sammen holder jorden dekket, noe som er bra både for jorden og for å minimere lukebehov. Legg dessuten merke til hvor fint storknebben legger seg utover kanten.
Bedet ligger en par kvartal unna huset mitt og er anlagt av Tor Smaalands firma Små landskap. Det er verdt å merke seg rauseten i at hekken er satt litt inn på eiendommen med et flott bed ut mot veien. Takk for nabolagsgaven!
Hundetann, Erythronium, er en vakker vårblomstrende flerårig plante. Navnet sitt har den fått fordi knollene ligner litt på hundetenner, men det er de skjønne blomstene og de ganske interessante bladene som gjør den til en hageskatt.
Fakta: Blomstringstid: April-mai Blomsterfarge: Hvit, rosa og gule Høyde: Avhenger av art, men ca 15-30 cm Herdighet: H5 og H6* Voksested: Trives generelt i både sol og halvskygge, liker ikke tørke.
Erythronium ‘White Beauty’
Det finnes flere ulike arter av hundetann. Den strålende boken «Løker og knoller» av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen lister opp hele seks arter og navnsorter. Sibirhundetann Erythronium sibiricum får herdighet H5. Men vanlig hundetann Erythronium dens-canis, hundetann Erythronium grandiflorum, enghundetann Erythronium tuolumnense og hybridene ‘Kondo’ og ‘Pagoda’ settes med herdighet til H6. Det er veldig mye og betyr at de kan vokse i svært store deler av landet.
Sjekk bladverket! Mange av hundetennene har dekorative tegninger på bladene
Hundetann er en typisk skogbunnsplante. Den liker seg i full sol eller delvis skygget, gjerne under løvtrær hvor det er mye sol på våren og ikke så mye utover sommeren.
Den liker ikke å tørke ut, så jord som har jevn lett fukt er best (men ikke for våt heller). Hundetann er ikke avhengig av bestemt phnivået i jorden, og vil når den trives kunne spre seg både med å danne sideknoller og med frø.
Hvordan skaffe hundetann Dessverre er hundetann sjelden i salg. Du må rett og slett ha med deg øynene, både på de velassorterte hagesenterene og på planteloppemarkeder. Internett påpeker at den kan selges både som plante og knoll, men fordi knollene er skjøre anbefales det at du kjøper planter ikke nakne knoller.
Men, om du er villig til å investere noen år så kan du prøve å så den selv! Tror ikke de er de enkleste å lykkes med, men den som ikke prøver ingen hundetann får ;)
Jeg har vært begeistret siden jeg så tepper av den i engelske vårhager for fem år siden, men av en eller annen grunn har det ikke blitt bloggpost før nå. Men nå fikk jeg den ut, og så håper jeg det falt i smak :D
Dessverre har jeg ikke navn på de av hundetennene som ikke har fått navn på bildet sitt :)
Kattehale kalles også strandkattehale og er en trassig og god staude som kan dyrkes i nær sagt alle norske hager!
Fakta:
Rosa blomster på opp til to cm diameter som sitter tett-i-tett opp lange slanke spir
Blomsterspirene blir opp til en meter høye
Herdighet: H7. Kattehale er med andre ord en skikkelig tøffing som kan vokse i nesten alle norske hager.
Blomstrer juli-august
Botanisk navn; Lythrum salicaria, svensk navn; Fackelblomster, dansk navn; kattehale.
Kattehale og strandkattehale brukes om hverandre, men er definitivt samme blomst. Det ser ut til at det innen hage er vanligst å kalle den strandkattehale, mens biologene foretrekker bare kattehale
Blir flottest i fuktig og næringsrik jord, men er ikke kresen og kan takle det meste av forhold
Trives best i full sol, kan også stå i halvskygge
Trimorf heterostyli, tre kjønn på samme plante!
For å sikre kryssbestøvning så en får genetisk variasjon har kattehalen utviklet tre former for blomster, med ulike utforminger på støvbærer og griffel. (Støvbærer = mannedelen og griffel = damedelen av en blomst). Dette gjør at blomstertype A ikke kan motta pollen fra andre A blomster, den må få fra blomstertype B og C. Norsk botanisk forening forsøker å forklare dette her.
Populær pollinatorplante
Strankattehale er gode matplanter for humler, bier og sommerfugler mf. Så nok en god grunn for å like kattehaler mao!
Forvillet:
Kattehale er ikke en naturlig norsk markblomst, men kan finnes viltvoksende i enkelte lavtliggende strøk sør for Trøndelang, og da kanskje spesielt i Østfold hvor den er kommuneblomst i Våler. Biologene anser den ikke som miljøkriminell i Norge, den ser ut til å finner sin plass uten å fortrenge andre stedegne planter.
Hvordan skaffe seg kattehale/ strandkattehale:
Den kan såås, men om du kjenner noen med strandkattehale i hagen så er den vanligvis villig nok til at den lar seg dele, eller du kan ta stiklinger. Og så er strandkattehale helt vanlig i salg og burde være mulig å få på et hagesenter med greit utvalg av stauder.
Alle bildene er tatt i besøkshagen til Mjærum staude- og urteutsalg. De har nå stengt for sesongen, men åpner neste vår. Se mer fra den flotte hagen her:
