Ups…. Det skjer ikke så rent sjeldent, men nå har jeg visst fått ei ny plantedille, igjen…
Og det er min egen hages skyld. Jupp. En liten humle tok for en par år siden grep og svinset litt rundt i hagen, fra en blomst til en annen for å spleise nye kjærester. Små barn ble laget, og en liten hagealv passet på de, og nå er de små barna blitt tennåringer og voksne, og stikker hodene frem fra bladmassen.

- og for noen barn!

Akeleier er notorisk promiskuøse. Det betyr at frøene (dyrket uten at man gjør tilltak) ikke blir helt like mora. Og det igjen betyr at hagen av og til kan overraske med de fineste frøplanter.  Og det er altså det som har fått meg litt hekta nå.
Jeg hadde faktisk delvis glemt hvor vakre akeleier var ettersom de jeg hadde før hadde før vi gjorde den store hageomkalfatringen døde ut. Disse plantene her har hagen gitt meg i gave, og jeg er veldig takknemmlig både til humla og hagefeen ;)

Dette er enkle og taknemmlige stauder, perfekte for både nybegynnere og erfarne hagefolk. De trives best i sol men kan bli nesten like fine i halvskygge. De foretrekker næringsrik og lett jord som er fuktig, men godt drenert (mao ikke ideelt med leirjord, men jeg har sett fine akeleier i veldig leirholdige hager – akeleiene er tøffe de). Herdighetssonen er satt til H8, så er dette en staude som kan dyrkes over nesten hele landet! (Det kan dog være at noen av de sterkt foredla og fancy navnsortene ikke greier seg så bra i H8).

Akeleie er en staude (altså flerårig plante), men de lever ikke så mange år så det er viktig at du lar noen av de frø seg. De gjør de helt av seg selv, så ivrig at det kan være en ide å fjerne de fleste frøstendene for å begrense lukinga.. ;)

Legg merke til hvor ulike blomstene er! Noen er enkle, noen fylte. Noen har runde kronblader, andre spisse. Noen vender ned, andre vender opp. Dette er kun noen av alle variasjonene som finnes…! Og så er det fargene da. De er også varierte. De to under har samme mor, som var nesten svart, mens barna har blitt en herlig lilla, og en korall. Gøy!

Tenker frem – akeleiehagen 2016:
Mye vil ha mer… og når jeg for ti dager siden viste bilder av en par akeleier så kom det kommentar fra en av mine mest trofaste kommentatorer: Annette/ Solhagen, som tipset om den fantastiske akeleiefrøbutikken Touchwood Plants. (Du finner akeleiefrøoversikten her, listen er laaaaang). Jeg hadde allerede vært innom der en gang før, for Claus Dalby skrev om den tidligere i år, men da ble det ingen handel. Nå derimot var jeg akkurat passe i akeleierus, og vips så lå det 15 frøposer i handlekurven :) Frøene kom frem i dag, og skal nå sås rett ut i hagen (i noen kasser for å holde litt orden). Noen av de blomstrer kanskje til neste år, men de fleste vil nok ikke blomstre før i 2016 tenker jeg. Og det er da helt ok, fint å ha noe å glede seg til :)

.

- Har du akeleier i hagen din? Vil du vise de frem? Legg inn bilder av noen av dine akeleier i tråden på facebook, så kanskje vi sprer enda litt mer akeleiedille! :D

Del

En av de som blomstrer i hagen akkurat nå er den flyktige gudeblomst, Dodecatheon meadia. På stive stilker produserer den små kraftfulle fyrverkeri av blomster. Her en kort tid, så borte. Men for en skjønnhet den tiden den varer!

Gudeblomst har et yndig lite bladverk som holder seg lavt, og så disse blomstene som kan rage opp til en 30-40 cm. Blomstene kan være sterkt lilla som mine, eller mer mot rosa. Blomstrer mai-juni, trives i halskygge og er herdig til H6. (Kilde: Hageselskapets staudebok).

Planten er som nevnt flyktig, både i blomstring og i bladverket. Etter blomstring vil bladene gradvis visne vekk, og forsvinne helt. Det er derfor viktig å parre gudeblomst med planter som kan ta over plassen når den er ferdig, og merke deg hvor de er så du ikke spar der på høsten ellers risikerer du å ødlegge planten.

- Har du gudeblomst i hagen? Hvem lar du den bo sammen med?

Mine gudeblomster er av navnsorten ‘Shooting Star’.

Del

Det er alltid gøy når hagens blomster trives og legger på seg fra år til år. Dette er bilder av orientvalmuen ‘Manhattan’. Jeg har hatt henne i en par år, men de første årene bodde hun i ventebed, det var først i fjor hun havnet der hun skulle være. Og der stortrives hun! I fjor gav to planter totalt tre blomster, i år kan jeg telle tredve! blomsterknopper :)

Orientvalmue er en flerårig plante med herdighet på H5. Blomstrer juni-juli. Hver blomst står kun noen få dager, men heldigvis så springer ikke alle blomstene ut samtidig slik at blomstringen varer en stund selv om hver blomst er fort over. Blomsterknoppene og frøstendene er dessuten meget dekorative så totalt ender du med en lang periode med interesse i bedet.

Orientvalmuer kommer i orange, rød, rosa, lilla og hvit, men det mest vanlige er nok den orange fargen. Høyden varier noe på sort, fra 60-100 cm.

Valmuer har en vakker utvikling fra knopp til blomst, jeg publiserte en bildeserie av denne valmuen mens den sprang ut i fjor, den ser du her.

.
Og javisst, valmuen er en av humlenes mange favorittblomster. - er det en av dine favoritter også?

PS: ‘Manhattan’ ser noe kaldere (blåere) ut på disse bildene enn den er i virkeligheten.

Del

Jeg har mange favorittstauder, stjerneskjerm, astrantia major (etter boka heter den vel strengt tatt storstjerneskjerm) er en av de fineste akkurat nå.

Stjerneskjerm er en staude som først danner en tett pen tue med bladverk før den i juni/juli begynner å blomstre. Blomstringen kan være ganske lang med langt liv per blomsterstand, og så fortsetter den å sette nye knopper. Når stjerneskjerm er ferdigblomstret kan du klippe den ned så får den nytt friskt bladverk og muligens en bonusblomstring. Blir 60-70 cm høy, og kommer i grønn-grå-hvit, og rosatoner helt opp til en ganske mørkelilla. Herdighet er satt til H7-H8 (les om herdighetssoner), så dette er en meget hardfør plante som kan dyrkes i nær sagt alle hager. Trives i både sol og halvskygge. 

Og, som så mange av mine favorittstauder så er også denne humlefavoritt. Veldig snedig hvordan humla og jeg har så lik smak! For flere humlefavorittblomster klikk her.

Stjerneskjerm er forøvrig godt egnet til snitt. Nett og pen i buketten og står lenge.

Hvor kjøpe:
- Lokale hagesenter har trolig en eller to navnsorter, det er en ganske vanlig staude
- Garden living har fire navnsorter
- Bogrønt rom har fem navnsorter
- Kan dyrkes fra frø, feks har Plants of dictinction en mikspakke

Her står stjerneskjermen sammen med svarthyll ‘Black Lace’, veldig vellykket kombinasjon!

Jeg har to typer stjerneskjerm. En gammel «hvit» som er arvet fra hagen til mor og som trolig har stått der i over femti år, og denne rosa jeg har bilder av i dag, dessverre har jeg ikke navn på den. Jeg planlegger stadig å skaffe meg noen flere, hadde vært fint med en mørk en, iallefall :)

- Har du stjerneskjerm i hagen? Noen navsorter du er spesielt fan av?

Del

Storknebb. Det finnes enorme mengder ulike storknebb. Noen synes jeg er fine, andre kan jeg styre min begeistring for. Humla liker alle, men hun er ikke like opptatt av utseende og evnen til å holde seg oppreist som jeg er ;)

Jeg aner dessverre ikke hva planten på bildet her heter, om noen vil foreslå art så gjør gjerne det. Veit ikke engang hvor jeg har den fra, den dukket opp inni en annen storknebb og lurte meg i flere år til å tro den var en del av den. Men, nå veit jeg bedre og i år har den virkelig vokst seg til slått til som en praktplante. Legg merke til det mørke bladverket, det blir mørkere og rødere utover sesongen. Veldig pent i bedet, og supert å bruke til buketter. I tillegg har planten røde stilker. Rødfargen strekker seg helt opp til knopp og frøsetting, og det gjør planten meget dekorativ også når den er avblomstret (eller har tapt alle kronbladene sine til haggelskuren). 

Og for dere som lurer, i fremkant ser dere flekktvetann, også en humleblomst.

Fin? Ja! 
- Har du noen storknebbfavoritter? 

Del

Så er det ukesslutt og atter tid for en fredagsbukett!
Hagen bærer fortsatt preg av forrige ukes ville haggelskur, den slo jo kronbladene av mange av blomstene og det påvirker jo utvalget. Men denne Austinrosen er så ivrig på å blomstre at den kjapt var på banene med mange nye. Og når en så begrenser seg til en nett liten bukett så ble det både blomstring i hagen, på bordet og i fuglebadet :)

Rosen er altså en av David Austins roser, mest sannsynlig ‘Graham Thomas’. Jeg er litt usikker for vår er så veldig blekgul, mens den i følge beskrivelse skal ha innslag av aprikos. Menmen, nydelig og ekstremt blomstringsivrig sak er det iallefall, og det kommer altså godt med når hagen ellers furter litt ;) Graham Thomas er merket med herdighet H3-H4, for de som lurer på det. Har mye duft, og er regnet som en frisk og grei rose.

Det småblomstrede er marikåpe. Marikåpe er en usigelig enkel staude som kanskje ikke ser så spennende ut, men som er finfin i bed fordi bladverket dannet tette tuer, og så får en sky av slike blomster som jeg ynder å bruke i buketter. Når den blomstrer av så bør alle blomstene klippes av, og gjerne bladverket også, så kommer det nytt friskt bladverk og kanskje ny blomstring, og så slipper du å luke marikåpebarn i hele hagen ;)

Vasen er den minste i Finn Schjøll sin serie for Hadeland.
Fuglebadet er en krukke kjøpt på salg i fjor på Bauhaus. Modellen har jeg sett i mange hagesentra, noen ganger med hull andre ganger uten. Mannen har malt krukken innvendig med sort murmaling.

- God helg! Håper du har noen blomster å glede deg over :)

Del

Det er ofte en utfordring å ha blomsterbuketter i så sterk sol og varme som vi er så heldig å ha i Oslo for tiden, de kolapser rett og slett og blir liggende som usjarmerende slakt. Men etasjeblomst klarer biffen, og sammen med bladene til storknebben så stråler den om kapp med solen :)

- Håper det er godt sommervær og hagevær der du bor også, god helg!

Pst, etasjeblomst er en spiselig plante, både blader og blomster. Den er flerårig, og, den er en humleblomst! I bunn av alle bloggposter finner du alltid kategorier og stikkord, klikk på de så finner du andre blomster med slike egenskaper :)

Del

Em, ja. Det ER fortsatt sommer, men her har vært så varmt denne sommeren at høstfloksen allerede er i gang i hagen. Og selv om vi har tidenes beste sommervær så hender det jo at det regner, som i går.

Jeg er veldig glad i høstfloks og har mange ulike navnsorter. Jeg har liksom alltid likt høstfloks, noe som til stadighet overrasker meg. Jeg pleier å foretrekke nettere eller tydeligere definerte blomster, så hvorfor høstfloksen med sine tunge litt klumpete hoder har en plass i mitt hjerte aner jeg ikke. Men, like de gjør jeg altså, og i går tok jeg en tur ut i regnet for å dele litt med dere :)

Høstfloks er en hardfør staude som tåler opp til H6-H7. De blir 60-80 cm høye og blomstrer vanligvis sensommer-høst (mine er unormalt tidlig ute i år).

Angående navn. Jeg har dessverre ikke oversikt over hvilken navnsorter på dagens bilder. Noen av hagens mange floks har jeg navn på, noen kan jeg gjette på, og noen er navnløse arveplanter. I dag blir det bare gjetting å gi navn, men litt senere i sommer kommer jeg med en oversikt over de jeg faktisk kan med en viss troverdighet oppgi navn på :)

Og frem til det, mer om høstfloks finner du på stikkordet høstfloks :)

Del

I nyeste nr av Norsk hagetidend så viser jeg tårnjernurt. En lite kjent staude jeg synes er virkelig vakker både i bedet hvor den bringer god høyde (uten at den må støttes), og i bukett hvor den bringer ynde. Humla digger den også, det er en av de aller mest populære humleblomstene i hagen akkurat nå :)

Tårnjernurt er en av mange planter jeg ikke hadde ant fantes hadde jeg ikke funnet hagevenner gjennom internett, og en av mange planter jeg har fått av hagevenner. For ca åtte år siden fikk jeg tre små uunselige spirer av Lineca . Jeg hadde ingen formening om hva det var, men gleden var stor når den året etter blomstret i min mors hage, for en staude! Ettersom jeg ikke hadde egen hage på den tiden så ble den stående i mors hage, og jeg glemte støtt og stadig å se etter frøplanter rundt den så jeg var lenge tårnjernutfri sjøl. Men for to år siden fikset Maria i Strandhuset det, hun kom med en haug små frøplanter som hadde selvsådd seg i hennes hage. I fjor var tydeligvis et godt tårnernurtfrøår for i år har jeg hagen full av småplanter, og nå er det på tide å dele de videre :)

Så, vil du ha en liten pakke i posten med en håndfull småplanter så legg igjen en kommentar i dette feltet, så trekker jeg neste helg ut noen heldige vinnere, tar kontakt pr epost, og sender en liten pakke
- For delt hageglede er dobbel hageglede!

Du kan lese mer om tårnjernurt i denne bloggposten her. Den er herdig til H6 så passer for svært mange! Planten er merkelig nok fortsatt ikke vanlig å finne i handel, men i nevnte bloggpost er det tips til hvem som selger frø, om du har lyst på men ikke er heldig og trekkes ut :)

Del

Noen blomster er rett og slett bare helt anderledes. Kuletistel er en slik, med blå baller på stive stilker skiller den seg ut og er lett å gjenkjenne. Jeg har foreløpig ikke denne i hagen selv, men nyter den når den dukker opp hos andre.

Det finnes flere ulike arter av kuletistel, Echinops, men de er alle herdige til ca H6, trives i sol og tåler tørke. Blomstrer på sensommer-høst med ekstra lang blomstring om du klipper vekk visne blomster fortløpende. Har dekorativt bladverk som i likhet med andre tistler stikker godt.

Om en ønsker å ha en humlevennlig hage så er kuletistel et godt valg. Humlene eeelsker den rett og slett, og det gjør jeg også :)

Oppdatert:
I kommentarfeltet på Facebook påpekes det at den er flott til snitt, og at den kan tørkes. Jeg har sett den brukt i buketter og skriver gladelig under på at den gjør seg der :)

Bildene er tatt i hagen til Maria i Strandhuset. Hun tror det er en grå kuletistel Echinops bannaticus.

Del

Jeg har jo hagen full av humlefavoritter, og en av de nyest utsprungne nå er flekkhjortetrøst ‘Atropurpureum’. Den ble kjøpt inn på salg i fjor høst, og som salgsplanter flest så den skikkelig sliten ut og fikk en runde med saksa – les om å hjelpe salgsplanter til en god start her.

I år er første året den blomstrer her i hagen, og både humlene og jeg setter stor pris på den. Sommerfuglene har ikke oppdaget den enda, men de kommer nok etterhvert de også :)
Du kan lese mer om flekkjortetrøst og de andre hjortetrøstene her. Jeg er igrunnen veldig facinert over blomstene, men viktigest for meg er at den skal bli høy. Nå har ikke mine planter blitt så høye i år, men de har blitt flyttet noen ganger så det kommer nok når de har fått etablert seg.

Del

Helleborus, populært og høyst missvisende for norge kalt julerose, er min favorittstaude på våren. Jeg oppdaget i dag et knippe bilder fra i våres som jeg ikke kan se å ha vist her på bloggen før, så da tenkte jeg det kunne passe med litt vårlig inspirasjon?

Om du vil se flere av mine herlige juleroser (jeg har en ganske frisk samling) så finner du innleggene på stikkordet Helleborus. Om du vil lære om juleroser så har jeg skrevet litt her.

Helleborus (julerose) er min favorittvårstaude Det at den er tidlig og vakker er naturligvis vesentlige grunner for det, men det teller også inn at det er en staude jeg forbinder med en kjær slektning. Min mormors søster hadde nemlig en helleborus i hagen som hun hadde hentet med seg hjem fra en tur i sveitsiske alper mange år før. Hun ante ikke hva den het, og det var først noen år etter hennes død jeg fant ut av det selv. Frem til for ti år siden var jo helleborus en veldig skjelden plante i Norge. Merkelig nok. For den er herdig til H5.

Selv nå tror jeg mange tenker på den mer som en juleblomst enn en hageplante, og det er synd (men ikke rart med det norske navnet julerose og blomsterbutikkenes lave interesse til å selge den på våren). For som inneplante er den brysom, mens den i hagen krever lite. Den trives i vanlig hagejord, gjerne kalkrik, og de står like gjerne i sol som i skygge.

Jeg kjøpte min første helleborus i 2008, og etter det har det blitt mange. Spesielt etter at helleborusspesialistene Gartneriet spiren begynte å komme til Hagemessen på Lillestrøm… (ja, de kommer i år også). Det kommer nok til å bli mye helleborus her på Moseplassen fremover

Men ja, tilbake til slekt og minner. Helleborusen til min gamle tante var nok en Helleborus niger, den vanlige hvite som du ser i første bildet. Og når jeg ser denne planten så tenker jeg alltid på tante Inger, en av de tøffeste damene jeg har vært så heldig å få kjenne. Hun er borte nå og det er godt å ha denne koblingen til henne

Fanget hos mine foreldre. De har en stor tue som de helt hadde glemt å inspisere og renske for kastanjeblader, blir fine skobunnsbilder av slikt

Mine egne blåveiser har gått og gjemt seg! Jeg husker ikke helt hvor de bor og finner de rett og slett ikke igjen, hvilket kan tyde på minst en av to ting. 1. Jeg har kommet i skade for å grave de opp/ned, eller 2. de har dødd ut. Blir spennende å se om og hvor de plutselig dukker opp igjen, får satse på det. Den ungarske blåveisen veit jeg hvor jeg har, den blomsterer så flott nå atte, det er den “vanlige” jeg ikke finner. (Helt vanlig er den dog ikke, det er hvite og rosa og en par unike blåtoner så jeg kommer til å savne de).

Men de helt vanlige blå er nå de fineste da, egentlig. Og om jeg ikke finner igjen mine fancy så får jeg nok en bit av foreldrenes tue

- Har du en blåveis på lur i hagen? Fremme eller under dyne av snø?

Oppdatert:
Jeg fant jeg fant! Det hjalp tydeligvis å etterlyse de, for plutselig dukket de opp gitt Både rosa og blå er funnet, og jeg tror den hvite også men den må springe ut først. *lykke*

Som dere så i hagevandringen-videoen jeg la ut på fredag, nå er helleborusene (julerosene) mine i gang! De første sprang ut allerede for en måned siden, men det var kun en ekstra tidlig av de, det er først nå majoriteten begynner å blomstre. Og for noen skjønnheter! Enkle og fylte, ensfargede og prikkete, hvite og ulike rosa toner. I dag får du se noen av mine, så blir det nok flere etterhvert som resten springer ut. For ja, jeg har mange!

De fleste av mine helleborus er kjøpt av Gartneriet Spiren. De holder til i Danmark og har de siste årene hatt stand på Hagemessen. De skal dit i år også, og ja jeg snakker nå om Hagemessen på Lillestrøm, som holdes neste helg. Marianne driver frem julerosene sine selv fra før så hun har et imponerende utvalg blomsterformer, alle høyst unike. Vel verdt et besøk

Helleborus niger og orientalis og hybrider av disse er herdige til H5 (om herdighetssoner), så dette er en blomst mange kan ha. Populært kalles disse for juleroser. Det er et svært missvisende navn for det er kun på det sørlige sørland man får julerosene i blomst til jul ettersom de fleste andre av oss har snø og frost i hagen da. Men når snøen har gått så kommer de i blomst. Niger (den vanlige hvite) blomstrer vanligvis først, og så kommer hybridene i gang noe senere.

Juleroser krever lite stell når de bor i hagen (i motsetning til om man prøver å ha de som potteplante). De kan stå i både sol, halvskygge og skygge, men jeg tror det mest anbefalte er sol-halvskygge. De vil ha vanlig hagejord. Litt sensitive for våt vinterjord så de vil ikke trives i leire. Ikke så veldig glad for å bli rufset i røttene så dette er ikke en plante du skal grave opp og flytte rundt på hvert år. Og den er ikke så glad i å bli delt, visstnok. Du kan dyrke de fra ferske frø (høstes direkte, funker ikke så bra å kjøpe). Men det tar minst tre år fra de er sådd til de blomstrer, og noen flere år før det blir en plante av noe størrelse. Men vel verdt å vente på!

Bare frem til for noen få år siden så var juleroser noe veldig sært. Nå har de blitt vanlige til jul i butikkene og flere og flere butikker forstår også at de skal ta de inn i sortemenet nå på våren. Om du ikke skal på Hagemessa så kan du spørre på ditt lokale hagesenter eller blomsterbutikk om de har eller har lyst til å ta inn. Bor du nær Lier så kan du svinge innom Blomste-Svein, han har iallefall noen. De er også å få ved å handle på nett, Garden living har et lite utvalg, søk på helleborus så får du de opp.

Denne nederste har blomstret i en måned nå og er alltid hagens første, før selv niger som den deler bed med. Merkelig, men sånn er det i hageverdenen, blomster kan jo ikke lese så det er ikke alltid de forholder seg til normen

- Er du bitt av helleborusbasillen?

Smalbladlungeurt, Pulmonaria angustifolia, er en av de tidligeste staudene i hagen. Den blir opp til 30 cm høy (men starter ut lavere i starten av sesongen), og får blå blomster i form av små klokker som sitter i klaser. Bladene er ensfarget, ikke flekkete slik som hos flekklungeurten. Herdig til H7, (les om herdighetssoner).

Jeg har spesielt sans for smalbladlungeurten fordi den er tidlig og danner nydelige tepper, og fordi den er høyt elsket av humler, bier og sommerfugler. Disse bildene er tatt i Botanisk hage i Oslo i går og bedet summet virkelig. At den i tillegg er villig er jo heller ikke negativt, den sprer seg både via røtter og frø, men går ikke for å være så villig at den blir problematisk. Etter boka så skal den foretrekke halvskygge, men jeg har sett den i full sol også og tror at som mange vårblomster så er den ikke så sær på det.

Smalbladlungeurt er bare en av et knippe gode lungeurt-arter for hagen. Du kan lese mer om de andre her.

Jeg liker å fylle hagen med en miks av de vanlige og de uvanlige staudene. Det er ikke noe mål for meg at alt er skjeldent, tvert i mot så liker jeg å ha med meg tradisjonsrike stauder, men samtidig så har jeg sansen for å ha noen rariteter også. Sånne som man ikke ser så mange steder.

Canadablodurt, Sanguinaria canadensis, tilhører så absolutt raritetene. Jeg så mine første i Botanisk hage på Tøyen for mange år siden og var veldig fornøyd når jeg kom over noen eksemplar på hagemessen i fjor. Så nå står det noen små søte blomster av den fylte i hagen min Men, det tar nok noen år før jeg har slike tepper som bildene viser for disse fotograferte jeg i Botanisk hage tidligere i uken.

Blodurt kalles også blodrot og er en staude som blomstrer nå på våren. Den kommer både i enkel form og i fylt, den fylte heter ‘Multiplex’. Blomstene springer ut først, og så folder bladene seg ut etterhvert. Blodurt er opprinnelig en skogbunnsplante så den tåler trolig skygge, men jeg ser den vokser godt i full sol i Botanisk hage. Herdig til H6-H7. Den er meget skjelden i salg, og dyr, men om du skal på Botanisk hages vårtreff og har spisse albuer så har de visst av og til noen planter.

Blodurt kom fra Nord-Ameri til Europa allerede på 1600-tallet, og til Norge på 1800-tallet. Men på tross av lang fartstid så har den aldri blitt utbredt. Det kan nok henge sammen med at blodurt har litt skjøre røtter og tar fire år fra frø til blomst. Om du har den i hagen så lar den seg godt dele, men vær isåfall rask med å plante røttene igjen.

Navnet sitt har blodurten/blodroten fått av det røde fargestoffet de inneholder. Dette ble brukt av indianerene i Nord-Amerika til å farge skinn, klær og tre, samt i maling for ansikt. Planten innehodler dessuten et bitterstoff og har blitt brukt som brekkmiddel, og til diverse andre medisinske forhold.

Fakta er hentet fra boken “Stauder” av Knut Langeland. Du kan se bilder av den fylte noe mer utsprunget i dette gamle innlegget.

Kong Vinter var innom i natt og drysset sine fineste små diamanter ut over hagen

Julerose/helleborus, hybrid

Forglemmegeisøster ‘Mr Morse’

Lerkespore

Storknebb/geranium, ukjent opphav, trolig selvsådd seg i en potte jeg har fått fra noen.

Perleblomst, hvit. Den blå helt i topp er også en perleblomst

Julerose/helleborus, niger.
Juleroser er designet av naturen for å tåle slikt vær. I frost så kan stilkene falle sammen slik, men så snart sola skinner så retter de seg opp igjen.

De plantene som har vokst opp ute i hagen takler fint vanlig vårvær, og dette er vanlig vårvær. Det er værre med planter du har kjøpt på hagesenteret, de trenger iallefall en periode med tilvenning før de takler vær de utendørsoppdratte tar som en selvfølge. Les her om å herde plantene.

Jeg hadde nylig besøk av en dame som veldig forundret peket på julerosene mine og spurte om det var juleroser (helleborus). For de var jo så mye høyere enn hun husket fra bilder jeg har lagt på bloggen tidligere. Og da slo det meg at jeg jo har glemt å vise de frem etter at de fikk strekt seg!

Mange vårblomster starter sesongen som kortvokste. Det er en veldig smart beskyttelsesmekanisme for frost er lettere å takle når man har korte stilker, og nede ved bakken er det dessuten lunere enn oppe i høyden. De første juleroseknoppene dukket opp allerede i slutten av februar, og medio mars var de første i blomst. Så har det fulgt på utover hele våren. Og ettersom varmen har kommet, har også blomstene vokst i høyden. Nå er de høyeste nesten 50 cm.

Og vidunderlig vakre. Eller hva?

Husk, juleroser/helleborus er ypperlige frokostbuffeter for humlene! Her summer de glade og fete rundt

Les om hvordan dyrke juleroser/helleborus i denne bloggposten